Friske tanker i en syk verden!

Det kan virke som om livet og verden er på vei et sted nærmere helvete for de som tror på den slags. Et helvete for dem som følger strømmen, og ikke for dem som følger seg selv. Ikke vær en sau - sier de. Vær en ulv som går sine egne veier og følg deg selv - sier de. 

Følger de egentlig seg selv?

Det spørs hvilke aviser og nettsteder vi leser, og hvilke mennesker vi prater med. Å gå sine egne veier og å ha sine egne meninger kan handle om å være mot det meste, og dermed skille seg ut; som en tenåring i opposisjon. Jeg vet best! Ingen andre skal fortelle meg hva jeg skal mene og tro! Jeg trenger ikke å lære mer, jeg er utlært! Med en slik tanke hindres all sunn fornuft, vil jeg mene.

Om de egentlig følger seg selv eller om de også følger en masse, kan jo være et legitimt spørsmål. Det underlige er at de som følger seg selv på en slik måte er bastante og lite villige til å lytte. De har også svært like meninger om saker som ofte er av betydning for verden og for utvalgte mennesker. Derfor følger de egentlige ikke selg selv. Og de tenker ikke selv. De kan heller ikke komme med en kritisk stemme inn i sakene de/massen brenner for, da blir de utsatt for hets eller utestengning. Derfor tenker de ikke selv.

Det er en underlig tanke at bare en selv har et svar. Vi lever ikke i en egen boble der vi ikke påvirker andre. Vi lever ikke i en egen boble der andre ikke påvirker oss. Å høre på hva andre har og og si, også utenfor ens egen omgangkrets eller samfunn, kan være en god ide for videre læring. Det kan jo tenkes at andres syn på en sak er mer riktig, eller mer sannsynlig. Det kan hende vi trenger mer informasjon for å komme videre. Å lytte til andres side av en sak kan være det lureste vi gjør, oftest er det det. Enten for å få en bekreftelse på det vi allerede vet, eller å avkrefte det og søke ny kunnskap. Med andres syn på verden, kan vi dermed få ny viten. 

Selv om de fleste mener noe, så trenger jo ikke det være en sannhet?

Derfor gå mot strømmen, det er der suksess ligger! Ja og tja. Å alltid gå mot strømmen kan gjøre at vi går over bekken etter vann. En skikkelig omvei, eller en bomtur. Omveier og bomturer kan jo selvfølgelig lære oss noe; vi har jo alle vært en tenåring som vet alt eller et barn i trassalderen med en ingen-skal-få-bestemme-over-meg-tanke. Slike oppførsler lærer oss noe på godt og vondt. Lærdom er det vi vokser på. Å snuble er en del av livet og vi lærer hele livet.

Og å alltid gå sammen med andre kan vi forsvinne for oss selv. Vi tenker ikke egne tanker, vi gjør som alle andre, og mener som alle andre. Vi tar ikke selv stilling til om hva vi egentlig mener, eller hvordan vi ønsker å leve livet. Vi blir en kopi, en A4.

Å ta med oss noe fra både å gå mot strømmen, og å gå sammen, da kan vi virkelig finne ut om ting høres for godt ut til å være sant - eller om det faktisk er sunn fornuft. I mitt hode går sunn fornuft og kritisk tenkning hånd i hånd. Kritisk tenkning gjør at vi faktisk kan tenke selv. Vi tar med oss alt vi vet, finner ut mer om saken, er nøye med kilder, tar vekk og legger til. Vi gjør oss opp en mening basert på sunn fornuft og kritisk tenkning. Dermed får vi en viten vi kan bruke fornuftig til å bevege oss i positiv retning. 

Ingen vet alt

Jeg skulle ønske vi viste svaret på alle spørsmålene vi har. Er det jeg nå velger det riktige? Hva om jeg tar feil, hva da? Hvilke konsekvenser har det? Kan jeg gjøre om hvis jeg vil? Denne uvissheten er en del av å leve. Noen svar er lette, andre er mer kompliserte og noen er ufattelig vanskelig. Vi vet rett og slett ikke. Derfor kan det være lurt å tenke at med det jeg nå vet så tenker jeg slik. Får jeg ny informasjon, da endrer jeg mening. Og det er greit og viktig. Friske tanker som gir oss energi og flyt i livet. Er vi for bastante så kan vi fort være i den situasjon at vi må svelge en kamel - om vi vil da!