Det fjerde trinnet

I mellomtiden står livet på vent...

Det var en gang et fjerde trappetrinn som knirket hver gang noen gikk i det.
De tre andre fungerte fint. Et trinn var supersterkt. Et annet var litt tynnere, og et tredje vokste seg kraftigere dag for dag. Selv om det noen steder var noen skrubbsår, så var det tredje trinnet i ferd med å bli et solid et.

Det fjerde trinnet hang etter.
Uansett hvilke reparatører som forsøkte å fikse det, så knirket det.
Det fjerde trinnet forsto ikke hva hun skulle gjøre for å ikke knirke. Hun prøvde å stramme seg opp, men ble så sliten. Og etter å ha strammet seg opp time etter time, så var hun så sliten at hun knirket mer enn før. Dette orket hun ikke lenger, og sa ifra flere ganger. Av og til knirket hun høyere enn høyest. Det gjorde vondt å knirke slik, men hun måtte; noen måtte da se hvorfor hun knirket!! Hun ville ikke knirke, hun klarte bare ikke å la være.

Noe som de andre trappetrinnene visste, men som det fjerde hadde vanskeligheter med å forstå, var at hun var laget av tre. Hun var laget av det fineste treet som vokste på jorda. Men det hadde fliset seg opp, og sandpapir og litt lim var det eneste som kunne klare å få det fjerde trinnet til å henge sammen igjen. Til å bli det trinnet hun skulle være ut ifra seg selv.

Men reparatørene som kom og gikk forsto ikke dette. De brukte spiker og stål til å rette det opp. Men det fjerde trinnet knirket like fullt.

Alle trinn begynte å bli så slitte at de begynte å løsne. Trappen holdt på å falle fra hverandre.

Når ett trinn i en trapp ikke fungerer slik det skal, virker ikke trappen. I en slik trapp er det lett å snuble, det er lett å falle og slå seg. Når ett trinn i en trapp ikke fungerer slik det skal, så sliter hele trappen med å henge med. Til slutt må også de andre trinnene ha sandpapir og lim for å bli slik en trapp skal være ut ifra seg selv. Det finnes mange forskjellige trapper og alle er unike på sin egen måte.

Etterhvert forsto reparatørene hva som måtte til for at det fjerde trinnet ikke skulle knirke slik. De skjønte at det fjerde trinnet var laget av det fineste treet som finnes. De andre trinnene jublet! Endelig kunne en ny tid starte, trodde de. Men det fineste treet som finnes, er dyrt. Og det er ikke lett å oppdrive. Selv om reparatørene kunne se det, valgte de å gå forbi. I stedet tok de det de hadde for hånden; spiker og stål.

I mellomtiden mistet det fjerde trinnet sine følelser og ble hardt og ufølsomt. De myke linjene var i ferd med å bli borte, til syne kommer harde kanter, spikerslag og stål.

De andre trinnene i trappen vet hvor det fineste treet av alle finnes. De kan se det, bare ikke nå det. Hadde de bare kunnet fått noen fliser og litt lim fra dette treet, så kunne det fjerde trinnet, som ikke forstår at hun er laget av det fineste treet, begynne å utvikle seg til den solide og sterke trappetrinnet det er men til å være ut ifra seg selv. Det fjerde trappetrinnet har fantastiske egenskaper, men det blir overskygget av all knirkingen.

En metafor om våre spesielle barn som bare kan behandles med det materiale det er laget av.

I mellomtiden står livet på vent...